Teknas seniorrådgiver Birgitte Jordahl er bekymret. Kompetansemangel kan medføre at vi blir mer sårbare. Spesielt på samfunnskritiske områder der kunstig intelligens spiller en stadig viktigere rolle. Samtidig er hun krystallklar på at både næringslivet og offentlig forvaltning må ha sterk etisk og reflektert bevissthet om algoritmestyrte beslutninger.
– Kunstig intelligens kommer til å spille en nøkkelrolle på mange strategiske områder som er viktige for Norge og norsk næringsliv. Samtidig er det allerede i dag et stort kompetansegap når det gjelder personer med avansert kompetanse innen fagområder som blant annet matematikk og kybernetikk. Vi må sørge for å fylle dette kompetansegapet. Hvis ikke vil det ramme samfunnskritiske områder og svekke næringslivets konkurransekraft.
Hjernekraft nødvendig for å lykkes med maskinkraft
Ordene over tilhører Birgitte Jordahl som til daglig er seniorrådgiver i arbeidstakerorganisasjonen Tekna. Hun er oppriktig bekymret. Mangelen på avansert kompetanse vil i følge henne være til hinder for at norske bedrifter og myndigheter kan gjøre nytte av en teknologi som kommer til å spille en viktig nøkkelrolle:
– Økt bruk av kunstig intelligens skaper et stort behov for mer kompetanse i et arbeidsmarked der det allerede er tøff konkurranse om kandidatene. Mange virksomheter ønsker også å ansette egne eksperter in-house fremfor å leie inn eksterne rådgivere.
– Myndighetenes og næringslivets viktigste hovedoppgave bør være å legge en god strategi for hvordan vi skal lykkes med å utdanne nok hjernekraft til å jobbe med maskinkraft. Uten en slik tilnærming, vil vi miste viktige og verdifulle muligheter i forlengelsen av den pågående teknologirevolusjonen vi er vitne til nå, sier Jordahl.
Møt Birgitte Jordahl og lær mer om kunstig intelligens på heldagskonferansen NOVA Talks 15.november >>
Kan ikke stole på algoritmene alene
Jordahl minner om at kompetansen om kunstig intelligens ikke bare må være av teknisk karakter. Det er like viktig at man forstår mer om de juridiske og moralske dilemmaene som følger av at man overlater stadig flere beslutninger til maskiner. Å stole på algoritmene alene, er ingen farbar vei.
– Jeg mener at alle må ha en etisk og reflektert bevissthet knyttet til bruken av kunstig intelligens. Noe av dette finner vi igjen i de juridiske rammene som blant annet EU er i gang med å utarbeide, og som vil bli norsk lov etterhvert. Samtidig bør man som virksomhet også selv tenke over hva som er GO og NO GO når det kommer til algoritmestyrte beslutninger, sier Jordahl.
Etisk og moralsk gråsone
Jordahl tror de fleste er oppmerksom på at det finnes sider ved KI som er etisk og moralsk krevende. Hun peker også på at det foreligger en form for selvreguleringsmekanisme på området – ved at virksomheter som utvikler og tar i bruk løsninger, sannsynligvis ikke ønsker å implementere løsninger som ligger i en etisk og moralsk gråsone, og som ved en fremtidig lovregulering ikke lenger vil være tillatt. Dette krever samtidig at man forstår mer om hva som kan være problematisk med bruk av kunstig intelligens:
– Det er ingen tvil om at kunstig intelligens også har noen negative slagsider. Dette kan eksempelvis dreie seg om hvorvidt man i tilstrekkelig grad tar hensyn til viktige personvernrettigheter. Eller hva algoritmene er trent til i en beslutningssituasjon med motstridende moralske hensyn. Det må være innsyn i hvordan maskinene tenker. Vi må også ha gode rammer som gir forutsigbarhet både for dem som skal utvikle de tekniske løsningene, og for dem som skal gjøre nytte av løsningene i etterkant, sier Jordahl.
– Er norske myndigheter tilstrekkelig på banen når det gjelder dette?
– Det er nok en gjengs oppfatning at den teknologiske utviklingen går raskere enn arbeidet med å få på plass riktig regulering. Skal vi sørge for gode nasjonale beslutninger, er det viktig at vi ikke bare venter på EUs pågående juridiske prosesser. Vi må også selv være tidlig nok ute med å forstå hvordan bruken av kunstig intelligens bør reguleres. Dette vil bidra til at man kan bruke nok tid på å oppnå en god prosess som tar hensyn til de komplekse sidene av denne type regulering, sier Jordahl.
Milliardsatsing på kunstig intelligens
Jordahl forteller at hun er glad for at Regjeringen Støre nå også har fått på plass en ny digitaliseringsminister. Hun forteller at Tekna har tydelige forventninger til den nye statsråden. Nylig ble det også kjent at regjeringen bevilger en milliard kroner til forskning på kunstig intelligens og digital teknologi.